 |
Vindrue - Vitis vinifera
| Navn | Vindrue |
| Samisk navn | Viidnamuorji, Viidnemuorji |
| Latinsk navn | Vitis vinifera |
| Familie | Vinfamilien eller vinrankefamilien |
Herdighetssone  |
 -  |
| Frøbehandling |
KS6 |
| Spiselig |
 |
| Medisinsk |
|
| Kjente farer | Ingen kjente |
| Bladfellende/Eviggrønn | Bladfellende klatrebusk |
| Ytelsesevne |
4 |
| Jorddekkende egenskap |
2 |
| Jordsmonn |
  |
| Skygge/sol preferanse |
 |
| Skygge/ Sol toleranse |
 |
| Fruktbarhet |
SF |
Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.
Bladfellende klatrebusker som kan klatre opptil 15 meter. Bærer store klaser av frukter fra august til oktober. Vitis riparia er svært vinterherdig. Denne er motstandsdyktig mot sykdommer som går etter mer klassiske druesorter, og er derfor også velegnet som grunnstamme for vindruesortene.
Vitis vinifera er vindruer som i tørket tilstand er det vi kjenner som rosiner. Stadig mer hardføre sorter finner veien til vårt kalde nord. Bedringen i sortsutvalget skyldes nye sorter fra Latvia, Russland, USA og tildels Tyskland og Ungarn.
Formering av vindrue
: Lett : Noe vanskelig : Svært vanskelig
Frø: Bløtlegg i 24 timer før stratifisering. Spirer normalt på våren etter kuldestratifisering, men kan trenge en ekstra vinter med stratifisering.
Avleggere: Slageavleggere på våren.
Stiklinger:Hardvedstiklinger på 15- 30 cm av denne sesongs vekst i desember og januar. Korte 5 cm lange seksjoner av stammen med kun ett skudd på toppen kan også benyttes. Lag da et skadekutt (strimmel av bark) på 3 cm ved basen av stiklingen. Frostfritt nødvendig, bunnhete øker dramatisk suksessraten.
Poding: Pisk og tunge. Sorter (også fra Vitis vinifera) på grunnstamme fra frø. En eller flere podekvister.
Vindrue (Vitis vinifera) sorter
Guna: Kraftigvoksende latvisk sort som er vinterherdig ned mot -20 til 30 grader. Druene er rød og store til svært store og har en svært god, jordbærliknende smak. Modner i september-oktober. Dette er en hunnplante, slik at en annen sort må plantes i nærheten. Sorten foretrekker svakt sur jord.Kosmonaut: Middels kraftigvoksende russisk sort som er vinterherdig ned mot – 16 til -22 grader. Druene er blå til fiolette i fargen og store på store klaser. Dette er en svært god spisedrue med en sprø og fin konsistens og små stener. Modner i oktober.
Mika: Kraftigvoksende latvisk sort som er vinterherdig ned mot -30 grader. Druene er mørk blå i fargen og blir middels store. Vokser i små til middels store klaser. Dette er en svært søt og god spisedrue. Modner svært tidlig, lengst sør allerede seint i september.
Rondo: Kraftigvoksende tsjekkoslovakisk sort som er vinterherdig ned mot -30 grader. Druene er blå i fargen og blir store. Vokser i store klaser. Dette er en svært søt og god spisedrue svært egnet til rødvin. Modner svært tidlig, lengst sør allerede seint i september. Vitis vinifera X Vitis amurensis. Bedre resistens mot gråskimmel og vinmeldugg enn sortene som har rent Vitis vinefera arvemateriale.
Somerset Seedless: Svakt til middels sterktvoksende sort fra USA. Plantene er vinterherdige ned mot -30 til -35 grader. Druene er rosa og små på små til middels store klaser. De har en svært god og aromatisk smak og er dessuten kjernefrie. Sorten er produktiv når det er varmt vær under blomstringen, modner i oktober.
Sukribe: Kraftigvoksende latvisk sort som er vinterherdig ned mot -20 til -30 grader. Druene er gule, vel middels store og har en god, aromatisk smak. Klasene er små til middels store. Sorten er middels produktiv og druene modner i oktober. Sorten foretrekker svakt sur jord. Lite varmekrevende og modner tidligere enn andre sorter ved kalde somre.
Zilga: Hardfør sort fra Latvia som er egnet opp til H5. God smak som kan minne noe om blåbær. Druene er blå og middels store på middels store klaser. Tåler temperaturer ned mot -40 uten tildekking når den er veletablert, og er egnet til dyrking i innlandet, utprøvd med stort hell i Østerdalen. Modner i september-oktober. Trives best i litt sur jord. Svært motstandsdyktig mot soppsykdommer.
Skadeinsekter og sykdommer på vindruer
Flekkvingefruktflue - Drosophila suzukii: Denne alvorlige skadegjøreren ble første gang fanget i feller på norsk friland i august 2016. Formerer seg på alle typer myk frukt, deriblant bringebær, bjørnebær, blåbær, jordbær, kirsebær, plommer og druer. Kirsebær og bringebær regnes som særlig attraktive. Skadeomfanget er størst i høstproduksjon av bær. Nibio antar at vinteroverlevelsen i Norge er svært dårlig, men kilder andre steder beskriver den som svært tilpasninsdyktig, også i kaldere strøk.
Gråskimmel - Botrytis cinerea: Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong.
Viktige forebyggende tiltak er å unngå for tette plantebestand og gjennomføre god hygiene i kulturen. En bør unngå mekaniske og andre fysiske skader på plantene.
Skjoldlus - Coccoidea: Skjoldlus er plantelus som lever av å suge ut plantesaft fra plantenes stengel eller bladnerver. De fleste har et skjoldformet utseende og enkelte er derfor godt kamuflert fordi de ikke direkte ligner et insekt. De første symptomene på angrep av skjoldlus ses ofte som et klistrete og skinnende belegg på bladoversiden, kaldt "honningdugg" (samme som hos bladlus).
Kommaskjoldlus - Lepidosaphes ulmi, er den vanligste og mest skadelige skjoldlusarten som angriper frukttrær i Norge. I Norge er kommaskjoldlus funnet på følgende vertplanter: Betula pendula (hengebjørk), Buxus sempervirens (buksbom), Cotoneaster sp. (mispel), Malus domestica (eple), Prunus spinosa (slåpetorn), Pyrus c. cult (pære) og Quercus robur (sommereik). Kommaskjoldlus er utbredt sør for Trøndelag, men utbredelsen er fremdeles dårlig kjent.
Epleullskjoldlus - Phenacoccus aceris, har også fått en viss utbredelse i Norge men skaper sjelden problemer av betydning. Den produserer imidlertid mye honningdugg og skaper fotosynteseproblemer. Siden de sterkeste angrepene i Norge er blitt registrert i hager med stor kjemikaliebruk, så kan man regne med at vi har effektive nyttedyr, som kan og bør utnyttes i kampen mot dette skadedyret.
Bekjempelse bør settes inn når eggene klekkes og larvene er på vandring før de utvikler skjold. På friland er frukttrær og drueranker mest utsatt. Det finne flere spesialiserte rovinsekter til ulike skjoldlusgrupper. Høy biodiversitet er derfor svært viktig ved bekjempelse av skjoldlus. I sørligere land fins en rekke arter marihøner og snylteveps som angriper kommaskjoldlus, men få av disse ser ut å være utbredt hos oss. Men ofte kan man se hull i skjoldet på skjoldlus, som uten tvil må skyldes angrep av snylteveps eller predatorer.
Veksthussnutebille - Otiorhynchus sulcatus Skadedyr på både urteaktige og treaktige planter. På friland i Norge finnes snutebillen i kyststrøk fra Østfold til Nord-Trøndelag. Innendørs finnes den over hele landet. Billen stammer opprinnelig fra Europa, men har blitt spredd til store deler av verden med infisert plantemateriale. De voksne billenes gnag i bladranden har vanligvis liten betydning for plantenes utseende og vekst, men gnagene er karakteristiske og røper om billene er til stede. Larvenes gnag på røttene er derimot av større betydning. Som unge spiser de opp fine planterøtter, som eldre gnager de på grove røtter, rothals og knoller. Plantene svekkes og vil i mange tilfeller dø. I Norge er jordbær og druer på friland særlig utsatt.
Vinmeldugg - Uncinula necator: Mange kultiverte druearter er utsatt, mens V. riparia er mer resistent. For å forhindre spredning gjelder det å fjerne angrep så tidlig som mulig på forsommeren. Melduggen trenger fuktig og vindstille miljø og er ikke et tema i utendørs dyrkingav druer i Norge